Vi fortsetter å klikke...

 
For flere bilder klikker du her...

Rapport og inntrykk fra Klikkerkurset
Sportsplassen i Atrå  9. -10. august.

Dette var kurs for ”videregående”, en oppfølger av kurset 29. – 30. mars i år.

Selv var jeg forhindret fra å delta på første kurs, så jeg stilte som nybegynner sammen med to andre hundeeiere, mens de øvrige fire deltakerne var ”erfarne” klikkere fra første kurs.

Før kursdagen hadde jeg fått en forenklet innføring i hva denne klikkingen gitt ut på, ved å se på når Magne og Robin demonstrerte. Og det var overraskende å se hvordan de liksom hadde en skjult kommunikasjon med hverandre. Jeg ble rett og slett misunnelig!

Gledet meg til å dra på kurs denne helgen. Og som anbefalt, ankom Robin og jeg Sportsplassen med stappet godbit-pose, noen leker og stor vannflaske!

 Instruktør Martine Hansen presenterte seg, og viste seg å være en trivelig og overbevisende instruktør!

Skoledagen begynte med enkel teori, før vi fikk beskjed om å hente hundene våre.

Alle ut på gressmatta, hunden gikk ved siden av sin eier, så stoppet vi, og hunden fikk kommando SITT.  Da kommando ble utført klikket vi nettopp idet den satte seg, sa kort og lykkelig BRA! ..og en godbit.  Så gikk vi noen steg igjen, stoppet, og det samme gjentok seg. Etter hvert ingen kommando, men hunden visste nå, at setter jeg meg ned, så får jeg et klikk og en godbit.

Robin og flere av de tidligere deltakerne hadde mer å tilby, han hadde lært at kom ikke klikket etter et sitt, nei, så ønsket jeg kanskje en LIGG? Ja, hundene var skikkelige tilbydere av sine ferdigheter, de brukte sin egen fantasi.

Selv hadde jeg bestemt meg for at jeg klikket ikke før jeg fikk en sitt, og ikke hvor som helst, men INNTIL venstre bein. Det gikk veldig bra. Så da han skulle i bilen, etter første leksjon, var både Robin og jeg fornøyde.

Martine tok en timeout med teori igjen.

Belønning er ikke bare godbit! Hadde vi en leke med? Likte hunden vår å leke? Ja, de fleste gjør vel det, men LEK som belønning?!  Ikke mange av oss tenkte slik. Martine hadde med et helt knippe leker, vaskebjørnhale, kaninskinn, biteskinn og mye mer.

Leke, det var gøy! Og tenk å få bite seg fast, og mor halte og dro i den andre enden!! Ja, for Robin sin del var det noe nytt, han pleier bare finne, hente, levere og få skryt, men nå hang jeg i den andre enden og nappet og dro. Ja, moro ble det for mor også!

Vi øvde også på innkalling. Flere påsto at bikkja ikke kom når de ropte på den. 

For Martine virket det liksom ikke å være noe problem.

Så hentet vi én og én hund igjen. Eieren begynte allerede å opparbeide kontakt med hunden på vei ut av bilen, klikket idet den tok øyekontakt og ga godbit på vei ut til banen. 

Martine overtok lenken, holdt hunden, mens vi selv var bortom hunden og tirret den med en godbit el. leke, tok agnet med, og løp over til den andre siden av banen. Hun slapp hunden mens vi var under veis. Jammen kom bikkja etter, ja! Vi ble nesten rent i senk.  Dette gjentok vi en gang til, og like vellykket, før det var pause i bilen igjen.

Martine hadde jammen dreisen på dette!

Matpause i sola hadde de tobeinte elevene, grillmat og kaffe!

Så skulle vi gjøre en klikkerprøve på en person. Kathe meldte seg som forsøkshund.

Første oppgave: Kathe gikk utover gressbanen klikk på klikk, for rett adferd. Så svingte hun til høyre, ingen klikk, altså gal adferd.  Kathe gjorde et snurrehopp, idet hun hadde snuten rett vei, klikket Martine. Kathe stoppet, prøvde gå fremover, men nei, ingen klikk. Så til venstre da? Ja, klikk på klikk til hun kom frem til et dekk som lå i gresskanten. Hun satt den venstre foten på dekket; ett klikk. Kathe byttet fot, ikke noe klikk. Prøvde med begge føttene, ikke klikk, prøvde løfte dekket; ingen klikk, men venstre fot igjen, og fikk klikk. Kathe virket skikkelig forvirret. Martine måtte sjekke dekket, og Kathe fikk klikk og ros. Oppgaven var å sette den venstre foten OPPI dekket. Dekket hadde felg, så Kathe kunne ikke utføre nærmere enn å sette venstre fot PÅ dekket.

Ny oppgave:

Kathe gikk rett frem, ikke klikk, svingte til venstre, klikk, klikk. Hun gjorde et hopp, ingen belønning. Sto på hendene, snurrehoppet.. Ja, var skikkelig kreativ, men oppnådde ikke noe, før hun fortsatte å gå sideveis til venstre (rett vei) klikk ,klikk.  Passerte et bord og klikkene opphørte. Kathe gikk tilbake, klikk, og frem til bordet, klikk, løftet opp en gul kopp, klikk, snudde den på hode, ikke noe skjedde, tok koppen og begynte gå mot oss, klikk. Stoppet ved Rena, klikk, rakte Rena koppen; klikk og ”Julaften”. Oppgaven utført!

Som tilskuer var det HELT utrolig å SE hvordan Kathe måtte ”vri” hjernen for å tilby oss den adferd/gjøre oppgaven vi hadde bestemt for henne.

Den frustrasjonen hun opplevde da hun fikk klikk, fordi hun ”streifet” innom den oppgaven vi hadde lagt, men ikke klikk om hun gjentok noe i likhet… Kathe så nesten fortvilet ut, og Martine ble mer og mer amper fordi hun ikke fikk den adferden hun ønsket. Du verden, dette var virkelig en læring og erfaring på hvordan hunden faktisk gjør ALT for å tekkes oss. Kathe gjorde ALT, var skikkelig oppfinnsom, men Martine var steil, og honorerte ikke en adferd hun ikke ønsket. Men, da rett adferd kom, var det ”julekvelden”. Fantastisk å være tilskuer til!

Neseprøve.. hver hundeeier plukket opp en kloss av en pose uten å berøre andre.

Robin var testhund: klossen hadde jeg holdt i hånden en stund, vi gikk bort i noe høyt gress.

De andre klossene strødde Martine ut i en haug i gresset. Robin så jeg kastet klossen min ut i gresset litt bortenfor haugen. Kommando: SØK! Robin sveivet ut i gresset, plukket opp klossen, KLIKK, og retur til mor og avleverte, KLIKK, BRA! Dette var moro, klossen ble kastet ut, stadig nærmere haugen. Robin snuste den opp, klikk, leverte, klikk.  Nå begynte dette bli kjedelig. Vår kloss ble puttet inn i haugen med de andre klossene. Robin ut igjen,  slentret litt rundt, fikk SØK, og satte i gang. Jo da, klossen i haugen ble plukket frem, klikk, BRA,  og bragt tilbake til mor, klikk og godbit og klapp. Nå var Robin fornøyd, og mor var stolt.

Etter på øvde vi med de andre hundene to og to. Det var artig å se hvordan de ”tok” oppgaven.

Vel hjemme lørdagskveld var Robin ”død”. Martine hadde rett igjen! Hundene kom til å være slitne etter en sånn dag!

Søndag stilte vi opp igjen. Rena hadde med partyteltet til Rjukan lag, og jammen var det bra, for det var meldt regn, og vi fikk!

 I dag skulle vi leke med hunden, få dem til å holde fast i gjenstanden når vi halte og dro.

Flere av oss har opplevd at hunden ikke ville plukke opp en gjenstand, holde den, eller avlevere. Heller ikke dette var noe problem lengre!  Finn frem biteskinnet eller hva du vil leke med! Lek med hunden, få opp interessen og kast gjenstanden. Når hunden løper ut for å hente, løper eieren motsatt vei. Hunden løper ut, plukker opp og løper etter eier. Dette gjentok vi flere ganger, og hundene løp ut, plukket opp og kom etter, det ble klikk og ros. Ikke noe å si på farten da!

Men, noen hadde litt blåmandag; Robin var fremdeles litt i ørska. Han pleier like dette, men i dag var duftene, sporene på gressmatta mer spennende. Så han ble plassert i bilen.

 Neste øvelse var for eierne. Alle kan gå, men likevel ble det en konsentrasjonsøvelse.

Start med VENSTRE. Det er vanskelig, når høyrefoten alltid har vært startbeinet.

Men, forståelig nok, hunden går på venstre side, klart enklest å se når vi vil begynne å gå, når vi løfter venstre foten! I en konkurranse, utstilling osv. skal vi ikke gi kommando, men ha kommunikasjonen med hunden likevel. Så marsj, helt om; vi tar et litt lengre steg med venstre bein, løfter høyre og tverrsnur. Det går greit. Kommando HOLDT bød på konsentrasjon! Holdt; Vi tar tid til å huske; et lengre steg på HØYRE bein, og setter venstre inntil. Trikset da, er at hvis hunden ikke har plassert seg tett inntil, kan eieren JUSKE litt, og sette beinet ned nærmere hunden. Så blir bildet penere. Smart! Etter noen repetisjoner satt det endelig i beina på oss to-beinte!

Hundene ble hentet, og vi skulle øve litt mer på klikkingen.

Robin og jeg ville prøve på annet underlag, så vi holdt oss på grusen.  Da var det plutselig lettere å konsentrere seg om eier, leker og det å tilby adferd igjen. Interessen for eieren var igjen opprettet!

Rygge var neste øvelse. Ikke lett når man har fire bein, men når hundene oppfattet at bakparten faktisk var med, så rygget de i ring eller rett bakover, spilte ingen rolle. Det ble rygget, klikket og rost, og blåmandagen var for lengst akterutseilt! 

Neste øvelse var igjen innkalling, klikking og belønning. Alle eierne fikk full uttelling.   Flinke hunder vi har!

Dagen gikk fort! Det var en utrolig helg for en nybegynner!

Hvis vi går hjem og øver flittig nå, så kan vi få Martine opp til våren igjen!

 En stor takk til instruktør Martine!

 Og takk for en flott og inspirerende helg sammen med

Fame/Rena, Balto/Hilde, Nami/Cintia, Asterix/Kathe, Jussi/Anne og Kaja/Sanne

fra Robin og Inger