Hovedkursvinter

2001

2002

2003

2004

2006

2007

Hovedkurs ruin

2003

2004

Dagene var vekslende i forhold til vær. Det gikk fra å være strålende sol og god sikt til å være lavt skydekke og regn, til 15 cm nysnø som etter kort tid ble luftbåren p.g.a. kraftig vind. Mye god utfordring for både erfarende og vordene hundeførere.

Fra Rjukan lag dra Marit Våle m/Sacha og Finn-Arild Bystrøm m/Trym. I tillegg så hadde Finn-Arild med seg kona og styremedlem i Rjukan lag, Ingelin og datteren Frida.

Lørdag er ankomstdag. I år gjorde vi en vri, så i stede for å reise tidlig lørdag morgen, dro vi kl 22:00 fredag 1 april. Da kunne Frida på 3 1/2 år sove seg igjennom de nesten 60 milene det er til Leirvassbu fra Rjukan.

Vi reiste natt til lørdag, slik at Frida kunne sove seg igjennom de 60 milene frem til Leirvassbu

                                 Bommen inn i Leirdalen, dette er et

                                 tilbakevendende bilde,

                                 klikk her 2003 & her  2002 for å se

Søndag er prøvedag. Ekvipasjene som skulle regodkjennes og ikke hadde tatt søksprøve før i sesongen fikk mulighet til dette denne dagen. Marit og Finn-Arild var på treningslag og hadde ingen prøve hengende over skuldrene. Denne dagen skulle vise seg å bli den fineste i uka, med sol og god temperatur. Første treningsdag betyr også opparbeiding av felt og graving av hundehuler.

                 Opparbeidelse av søksfeltet

Frida 3 år nedgravd som figurant

sammen med pappa

Denne dagen gjennomførte man b.l.a. en gjennomføring av skredtatt. Dette er mer omfatende enn man skulle tro, i og med at det er særdeles viktig å holde pasienten så isolert som mulig for å hindre varmetap, samt ikke gjøre store bevegelser på pasienten. Man må anta at skredtatte mennesker er nedkjølte og ved nedkjøling stenger kroppens forsvarsmekanismer blodtilførsel til kroppsdelere som ikke er livsnødvendige, ved store bevegelser på f.eks armer og/eller bein kan man åpne for blodtilførsel til disse kroppsdelene. Kaldt blod fra disse delene kan da vandre til hjerte og føre til at pasienten blir ytterligere nedkjølt, gå i sjokk og i verste fall omkomme.

Nedgraving av "skredtatt" Finn-Arild

               Søkegruppe som skal sonde

              etter skredtatt

Bente Langhelle er i ferd med å

 ferdigstille en figurantgrav

     Sascha kuler'n i hundehula

             Roar Tvedt og Jostein Overskeid

En godkjent lavine hundefører i Norske Redningshunder skal ikke bare kunne søke  med sin hund i snøskred eller savnede mennesker i fjellet. Han skal også kunne ta seg frem sikket i vinterfjellet. Veivalg og skredvurdering er derfor meget viktig å kunne for at ikke også vi skal komme i en for farlig situasjon. Albert Lunde og Rolf Bergstrøm tok oss med på tur i terrenget rundt Leirvassbu for å lære oss mer om dette. Det er ingen tvil om at disse gutta har kontroll på det de tok oss med på, og dagen ble meget lærerik.

Onsdag var også utmarsjdag for de som skulle godkjennes som A hundeførere. Været startet bra, men endte som tilnærmet storm på kveld og natt. Øvelsen som skulle avholdes på natten ble avlyst og utsatt til neste dag p.g.a. været. Navigeringen etter kart og kompass ble derfor en stor utfordring, men resultatet viste at ekvipasjene i NRH har høy standard for over 50% bestod på tross av dårlig vær og meget dårlig sikt. Kravet er at man skal kunne si innenfor 100 m på et 1:50 000 kart si hvor man er.

Frida vill gjerne være med på veivalg

Selv i store hellinger kan man gå trygt dersom man vet hva man gjør

        Været på slutten av dagen ble

        forholdsvis dårlig

Forberedelser til øvelsen

             Det er mange deltagere i skred,

             og hundene må også takle dette

       Evaluering etter samtreningen,

       Olav Lie følger med, tilbakelent

        på stavene

Fredag var beklagelig vis siste dag for oss på Leirvassbu i år. Kl 19:30 på kvelden satte vi nesa hjemover etter å ha fullført dagen med stil. Dagens høydepunkt for Finn-Arild var å få funn på dypgrava og Trym grov seg ned til figurant som lå ca 4 m under bakken.

Vi valgte å gjøre på samme måte som når vi kom og kjøre på natten igjen. Finn-Arild måtte på nattevakt på lørdagen og for å slippe 60 mil på dagen med våken 3 åring, kunne Frida nå sove seg hele veien hjem til Rjukan.

Trym har lokalisert menneskelukt i snøen. Her er det noen!!

            Det var forholdsvis langt ned til

            figurant, ca 4 m ned til bakknivå

            måtte Trym grave for å få funn

         Slik så bilen ut i motorrommet

         når vi kom til p-plassen :-)