Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Miljøtrening

Vekslende underlag, 20 juli 2006

Ujevnt underlag møter man overalt, men det er ikke alltid man tenker over hva som er en spesielt underlag fordi man beveger seg i på det i det daglige. Nå i starten forsøker jeg å tenke igjennom hva vi møter, og bruker de tingene vi finner undervegs. Det er mye som kan oppfattes som skummelt, men som blir en skikkelig tøff ting etter at hunden har funnet ut av den og kommet til at den ikke var farlig.

Treningen i dag gikk ut på bevege oss i forskjellige miljøer. På trelasten i Atrå finner man lagerlokaler, trapper, hindre, reoler, lys, mørke, verksteder og høyder. Så en helt vanlig spasertur kan gi gode utfordringer. Området er et kjent treningsområdet for Rjukan lag, men Loke hadde aldri før vært der. Vi startet med å hilse på gjengen som var med på trening, dette var ingen problem. Loke tok kontakt med samtlige uten reservasjoner og med en logrende hale. Slik sett ble også dette en miljøtrening med innslag av sosialisering.

Etter dette gikk vi inn i det første lagerlokalet. Her inne møtes vi av en langt og høyt rom som sikkert er 10 m høyt og 40 m langt. Rommet er delvis mørkt og det er varierende underlagt i form av planker og grus gulv. Fra dette rommet kan man komme inn i andre rom, rom nr 1, inneholder det flere maskiner og en stor reol, som tidligere ble brukt til å sortere listverk. Denne reolen fattet Loke interesse for og spaserte rett inn i en av hyllene på gulvnivå og sjekket ut om det var noe interessant der inne. Mens han var der kastet jeg en ball inn slik at han skulle få en belønning mens han var der inne. Ved å gjøre dette så jeg at Loke ikke var preget av dette miljøet, hadde han vært det ville han ikke vært i stand til å ta i mot oppfordringen til å jakte på ballen, leke med den og så bære den ut.

Når vi så gikk videre, møtte vi på en haug med ved. Jeg bevegde meg mot haugen for å vise han at denne syntes jeg at vi skulle sjekke ut, mens han gikk inn i haugen foran meg, bevegde jeg meg litt inn i og satt meg ned. Loke kom til meg og fant en pinne som han syntes var gjev, og som han begynte å leke med, for så å ta med seg ut igjen. Det å bevege seg i en vedhaug kan være en utfordring i seg selv, men han satte i gang med lek mens vi var der. Man skal vokte seg vel for ikke å presse en valp i forskjellige miljøer, men når de selv ønsker å utforske og jeg som hundefører passer på, er en slik nysgjerrighet veldig utviklende for hunden.

På vår vei tilbake til bilen gikk vi forbi en rampe med gallertrapp opp til et 3 m høyt repo. Opp trappen ble Loke båret, men oppe på repoet satt jeg han ned og så at haleføringen ikke dalte og selv om det var 2 cm bred åpning mellom plankene der oppe, som gjorde at man så ned til bakken, satte han i gang med lek med en kost, nesten umiddelbart når vi kom opp.

Den siste tingen vi trente på i dag var venting. Mellom slagene på treningen blir det venting. Loke ble plassert slik til at han ikke så inn i treningsfeltet, men samtidig fikk han med seg at folk og hunder kom og gikk fra stedet. Jeg har tidligere nevnt at han har en god evne til å koble av når ingenting skjer, så også her. Skjer det ikke noe? Nei, da legger vi oss ned og venter.